Herren har hørt min røst

1 Jeg elsker Herren, for Han har hørt min røst,
min bønn om nåde.

2 Fordi Han har vendt Sitt øre mot meg,
vil jeg påkalle Ham så lenge jeg lever.

3 Dødens bånd omringet meg,
dødens smerte overmannet meg;
jeg ble møtt av trengsel og sorg.

4 Da ropte jeg på Herrens Navn:
«Herre, frels min sjel!»

5 Herren er nådig og rettferdig,
vår Gud er full av barmhjertighet.

6 Herren bevarer de enfoldige;
jeg var hjelpeløs, og Han reddet meg.

7 Vend tilbake til din hvile, min sjel,
for Herren har vært god mot deg.

8 For Du har frelst min sjel fra døden,
mine øyne fra tårer, mine føtter fra å snuble.

9 Jeg vil vandre for Herrens åsyn
i de levendes land.

10 Jeg trodde, derfor sa jeg:*
«Jeg er svært plaget.»

11 I min forferdelse sa jeg:
«Alle mennesker er løgnere!»

12 Hvordan kan jeg gjengjelde Herren
for all Hans godhet mot meg?

13 Jeg vil løfte frelsens kalk
og påkalle Herrens Navn.

14 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren
foran hele Hans folk.

15 Kjær er i Herrens øyne
døden til Hans hellige.

16 Sannelig, Herre, jeg er Din tjener;
jeg er Din tjener, sønn av Din tjenestepike;
Du har brutt mine bånd.

17 Jeg vil ofre Deg et takkoffer
og påkalle Herrens Navn.

18 Jeg vil oppfylle mine løfter til Herren
foran hele Hans folk,

19 i Herrens hus,
midt blant dere, Jerusalem.
Halleluja!*