Salme 139

Du ransake meg og kjenner meg

1 Til korlederen. En salme av David. Herre, Du ransaker meg og kjenner meg.

2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg; Du forstår mine tanker på lang avstand.

3 Du gransker mine veier og min hvile, Du kjenner alle mine veier.

4 Før et ord kommer over mine lepper, vet Du alt om det, Herre.

5 Du omgir meg bak og foran, Du har lagt Din hånd på meg.

6 Slik kunnskap er for vidunderlig for meg, for høyt for meg å forstå.

7 Hvor kan jeg gå for å unnslippe din Ånd? Hvor kan jeg flykte fra Ditt nærvær?

8 Stiger jeg opp til himmelen, er Du der; legger jeg meg i dødsriket, er Du der.

9 Om jeg flyr på morgenrødens vinger, om jeg
bosetter meg ved det fjerneste hav,

10 også der vil Din hånd lede meg, Din høyre hånd vil holde meg fast.

11 Om jeg sier: «Mørket skal skjule meg, og
Lyset blir til natt rundt meg» —

12 selv mørket er ikke mørkt for deg, men natten lyser som dagen, for mørket er som lys for Deg.

13 For Du formet mitt innerste, Du vevde meg
sammen i min mors liv.

14 Jeg priser Deg, for jeg er fryktelig og vidunderlig
skapt. Dine gjerninger er vidunderlige, og det vet jeg godt.

15 Min skikkelse var ikke skjult for Deg da jeg ble skapt i det skjulte, da jeg ble vevd sammen i jordens dyp.

16 Dine øyne så min uformede kropp; alle mine dager var skrevet i din bok og bestemt for meg før en av dem var kommet.

17 Hvor dyrebare er dine tanker er for meg, o Gud! Hvor stor er ikke deres sum!

18 Hvis jeg skulle telle dem, ville de være flere enn sandkornene, og når jeg våkner, er jeg fortsatt hos Deg.

19 O Gud, måtte Du drepe de ugudelige – bort
fra meg, dere blodtørstige menn –

20 som snakker svikefullt om Deg; Dine fiender misbruker Ditt Navn.

21 Hater jeg ikke dem som hater deg, Herre, og avskyr de som reiser seg mot Deg?

22 Jeg hater dem med fullkommen hat; jeg regner dem som mine fiender.

23 Gjennomskue meg, o Gud, og kjenn mitt hjerte; prøv meg og kjenn mine bekymringer.

24 Se om det er noe ondt i meg, og led meg på den evige vei.