Salme 106

Takk Herren, for Han er god

1 Halleluja!*
Takk Herren, for Han er god;
Hans kjærlige hengivenhet varer evig.

2 Hvem kan beskrive Herrens mektige gjerninger
eller fullt ut forkynne Hans pris?

3 Velsignet er de som holder fast ved rettferdighet
og praktiserer rettferdighet til alle tider.

4 Husk meg, Herre, i Din nåde til Ditt folk;
besøk meg med Din frelse,

5 så jeg kan se Dine utvalgtes velstand
og glede meg over Ditt folks glede
og gi ære til Din arv.

6 Vi har syndet som våre fedre;
vi har gjort urett og handlet ondt.

7 Våre fedre i Egypt forstod ikke Dine underverk
og husket ikke Din store godhet.
Men de gjorde opprør ved havet,
der ved Rødehavet.*

8 Likevel frelste Han dem for Sitt Navns skyld
for å gjøre Sin makt kjent.

9 Han irettesatte Rødehavet, og det tørket ut.
Han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.

10 Han frelste dem fra den hånd som hatet dem;
Han løste dem ut fra fiendens hånd.

11 Vannet dekket deres fiender;
ikke en av dem ble igjen.

12 Da trodde de på Hans løfter
og sang Hans pris.

13 Men snart glemte de Hans gjerninger
og ventet ikke på Hans råd.

14 De lengtet intenst i ødemarken
og satte Gud på prøve i ørkenen.

15 Så Han innvilget deres ønske,
men sendte en ødeleggende sykdom over dem.

16 I leiren misunte de Moses
og Aron, de hellige av Herren.

17 Jorden åpnet seg og slukte Datan
og dekket Abirams forsamling.

18 Da brøt ild ut blant dem,
og flammene fortærte de ugudelige.

19 Ved Horeb* laget de en kalv
og tilba et støpt bilde.

20 De byttet sin herlighet*
mot bildet av en gressetende okse.

21 De glemte Gud, sin frelser,
som gjorde store ting i Egypt,

22 underfulle gjerninger i Hams land
og fryktinngytende handlinger ved Rødehavet.

23 Da sa Han at Han ville ødelegge dem –
hadde ikke Moses, Hans utvalgte,
stått foran Ham i bruddet
for å avlede Hans vrede fra å ødelegge dem.

24 De foraktet det behagelige land
og trodde ikke på Hans løfte.

25 De murret i sine telt
og hørte ikke på Herrens røst.

26 Da løftet Han Sin hånd og sverget
å kaste dem ned i ørkenen

27 og spre* deres avkom blant folkeslagene
og spre dem over alle land.

28 De bandt seg til Baal i Peor
og spiste offer som var brakt til livløse guder.

29 Så provoserte de Herren til vrede med sine gjerninger,
og en pest brøt ut blant dem.

30 Men Pinehas sto frem og grep inn,
og pesten ble stanset.

31 Det ble regnet ham til rettferdighet
for alle kommende generasjoner.

32 Ved vannet i Meriba* gjorde de Herren vred,
og Moses fikk problemer på grunn av dem.

33 For de gjorde opprør mot Hans Ånd,*
og Moses talte uoverveid med sine lepper.

34 De utryddet ikke folkeslagene
som Herren hadde befalt dem,

35 men de blandet seg med folkeslagene
og tok til seg deres skikker.

36 De tilba sine avguder,
som ble en snare for dem.

37 De ofret sine sønner
og døtre til demoner.

38 De utgytte uskyldig blod –
blodet til sine sønner og døtre,
som de ofret til Kanaans avguder,
og landet ble forurenset med blod.

39 De besudlet seg selv med sine handlinger
og prostituerte seg med sine gjerninger.

40 Da blusset Herrens vrede opp mot Sitt folk,
og Han avskydde Sin egen arv.

41 Han overgav dem i hendene på andre folk,
og de som hatet dem, hersket over dem.

42 Deres fiender undertrykte dem
og underkuet dem under sin hånd.

43 Mange ganger reddet Han dem,
men de var fast bestemt på å gjøre opprør
og sank ned i sin misgjerning.

44 Likevel hørte Han deres rop
og la merke til deres nød.

45 Han husket Sin pakt med dem
og ombestemte Seg på grunn av Sin store kjærlighet.

46 Han gjorde dem til gjenstand for medfølelse
for alle som holdt dem fanget.

47 Redd oss, Herre, vår Gud,
og samle oss fra folkeslagene,
så vi kan takke Ditt hellige Navn
og prise Deg med glede.

48 Velsignet være Herren, Israels Gud,
fra evighet til evighet.
La hele folket si: «Amen!»
Halleluja!