Profeten Nehemjas
Kapittel 2
Nehemja sendt til Jerusalem
1 I måneden Nisan,* i det tjuende året til kong Artaxerxes, da vin ble satt fram for ham, tok jeg vinen og gav den til kongen. Jeg hadde aldri tidligere vist sorg i hans nærvær.
2 Derfor sa kongen til meg: «Hvorfor ser du så trist ut når du ikke er syk? Dette må være hjertesorg.»
Jeg ble svært redd
3 og svarte kongen: «Må kongen leve for evig! Hvordan kan jeg unngå å være trist når byen hvor mine fedre er gravlagt, ligger i ruiner og portene er fortært av ild?»
4 «Hva ønsker du?» spurte kongen.
Da ba jeg til himmelens Gud
5 og svarte kongen: «Hvis det behager kongen, og dersom din tjener har funnet nåde for dine øyne, ber jeg om at du sender meg til Juda, til byen hvor mine fedre er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen.»
6 Kongen, med dronningen sittende ved siden av seg, spurte meg da: «Hvor lenge vil reisen vare, og når kommer du tilbake?» Det behaget kongen å sende meg av sted, og jeg fastsatte en tid.
7 Jeg sa også til ham: «Hvis det behager kongen, la meg få brev til stattholderne vest for Eufrat,* så de kan gi meg trygg gjennomreise til jeg kommer til Juda.
8 Og gi meg et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han kan gi meg tømmer til bjelker til portene ved festningen ved tempelet, til bymuren og til huset jeg skal bo i.»
Og fordi min Guds gode hånd var over meg, gav kongen meg det jeg bad om.
9 Så dro jeg til stattholderne vest for Eufrat og overleverte kongens brev til dem. Kongen hadde også sendt offiserer og ryttere med meg.
10 Men da horonitten Sanballat og ammonitten Tobia, embetsmannen, hørte dette, ble de svært opprørte over at noen hadde kommet for å søke israelittenes vel.
Nehemja undersøker murene
11 Etter at jeg kom til Jerusalem og hadde vært der i tre dager,
12 dro jeg ut om natten sammen med noen få menn. Jeg hadde ikke fortalt noen hva min Gud hadde lagt på mitt hjerte å gjøre for Jerusalem. Det eneste dyret jeg hadde med meg, var det jeg red på.
13 Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten mot Slangekilden* og Møkkporten, og jeg undersøkte Jerusalems murer som lå nedrevet, og portene som var brent opp med ild.
14 Deretter fortsatte jeg til Kildeporten og Kongedammen, men det var ikke plass for dyret under meg å komme fram.
15 Derfor gikk jeg opp gjennom dalen om natten og undersøkte muren. Så vendte jeg tilbake og gikk inn igjen gjennom Dalporten.
16 Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde, for jeg hadde ennå ikke fortalt det til jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17 Så sa jeg til dem: «Dere ser nøden vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge Jerusalems mur opp igjen, så vi ikke lenger skal være til skam.»
18 Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd som var over meg, og om ordene kongen hadde talt til meg.
«La oss gå i gang med å bygge,» svarte de, og de styrket hendene til dette gode arbeidet.
19 Men da horonitten Sanballat, ammonitten Tobia, embetsmannen, og araberen Gesjem hørte dette, hånte de oss og gjorde narr av oss. De sa: «Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?»
20 Da svarte jeg dem: «Himmelens Gud er Den som vil gi oss framgang. Vi, Hans tjenere, vil begynne å bygge. Men dere har ingen del, ingen rett og ingen arv i Jerusalem.»
Fotnoter:
1* Nisan er den første måneden i den hebraiske månekalenderen og faller vanligvis i mars og april.
7* Hebraisk: «på den andre siden av elven»; også i vers 9.
13* Eller: Dragekilden eller Sjakalkilden.