Profeten Jeremia
Kapittel 48
Dom over Moab
1 Om Moab. Dette er hva Hærstyrkenes Herre, Israels Gud, sier: «Ve Nebo, for den skal ødelegges. Kirjatajim skal bli inntatt og gjort til skamme; festningen skal brytes ned og knuses.
2 Det finnes ikke lenger lovprisning for Moab. I Hesjbon* legger de onde planer mot henne: ‘Kom, la oss utslette henne som folk.’ Også du, Madmen*, skal ties ihjel; sverdet skal følge etter deg.
3 Et rop lyder fra Horonajim: ‘Ødeleggelse og stor ruin!’
4 Moab er knust; hennes små barn skriker høyt.*
5 For oppstigningen til Luhit går de opp med bitter gråt, og på nedstigningen til Horonajim høres nødskrik over ødeleggelsen:
6 ‘Flykt! Redd livet! Bli som en einerbusk i ørkenen!’*
7 Fordi du stoler på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli fanget, og Kemosj skal gå i eksil sammen med sine prester og embetsmenn.
8 Ødeleggeren skal komme mot hver by, og ikke én by skal slippe unna. Dalen skal legges øde, og sletten skal ødelegges, slik Herren har sagt.
9 Strø salt over Moab, for hun skal bli lagt øde,* hennes byer skal bli avfolket uten noen til å bo i dem.
10 Forbannet er den som er likegyldig i å gjøre Herrens verk, og forbannet er den som holder sitt sverd tilbake fra blod.
11 Moab har levd i ro fra sin ungdom, som vin som har ligget stille på bunnfallet. Han er ikke blitt helt fra kar til kar og er ikke gått i eksil. Derfor er smaken hans den samme, og duften hans er uforandret.
12 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da Jeg skal sende ham tappere som skal tappe ham ut. De skal tømme karene hans og knuse krukkene hans.
13 Da skal Moab bli til skamme på grunn av Kemosj, slik Israels hus ble til skamme på grunn av Betel som de stolte på.
14 Hvordan kan dere si: ‘Vi er krigere, mektige menn til strid’?
15 Moab er ødelagt, og byene hans er inntatt. De beste av hans unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, Han som heter Hærstyrkenes Herre.
16 Moabs ulykke er nær, og hans nød kommer svært hastig.
17 Sørg over ham, alle dere som bor omkring ham, alle som kjenner hans navn. Si: ‘Hvor den mektige staven er brutt, det herlige septeret!’
18 Stig ned fra din herlighet og sett deg på den tørre mark, du datter som bor i Dibon, for Moabs ødelegger har kommet opp mot deg; han har ødelagt dine festninger.
19 Stå ved veien og speid, du som bor i Aroer! Spør den som flykter, mannen eller kvinnen som unnslipper: ‘Hva har skjedd?’
20 Moab er gjort til skamme, for han er knust. Jamre og rop! Forkynn ved Arnon at Moab er ødelagt.
21 Dommen er kommet over slettelandet — over Holon, Jahsa* og Mefa’at,
22 over Dibon, Nebo og Bet-Diblatajim,
23 over Kirjatajim, Bet-Gamul og Bet-Meon,
24 over Kerijot, Bosra og alle Moabs byer, både fjerne og nære.
25 Moabs horn er hugget av, og hans arm er brukket,» sier Herren.
26 «Gjør ham drukken, fordi han har opphøyd seg mot Herren. Moab skal velte seg i sitt eget spy og bli til latter.
27 Var ikke Israel til spott for deg? Ble han funnet blant tyver? Hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
28 Forlat byene og bo blant klippene, dere som bor i Moab! Vær som duen som bygger rede ved åpningen til hulen.
29 Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store hovmod og overmot, hans arrogante stolthet og hjertets hovmod.
30 Jeg kjenner hans frekkhet,» sier Herren, «men den er tom. Hans skryt er like tomt som hans gjerninger.
31 Derfor skal Jeg jamre over Moab; Jeg skal rope over hele Moab; Jeg skal sukke over mennene i Kir-Heres*.
32 Jeg vil gråte over deg, du Sibmas vintre, mer enn Jeg gråter over Jaser. Dine ranker har strakt seg helt til havet,* de når helt til Jaser.* Ødeleggeren har falt over din sommerfrukt og din druehøst.
33 Glede og fryd er tatt bort fra frukthagen og fra Moabs marker. Jeg har stanset vinen i pressene; ingen tramper dem med jubelrop; deres rop er ikke rop av glede.
34 Et skrik høres fra Hesjbon til Eleale; de løfter røsten til Jahas, fra Soar til Horonajim og Eglat-Sjelisjija, for selv Nimrims vann er blitt tørre.
35 I Moab,» sier Herren, «skal Jeg gjøre ende på dem som bærer fram offer på haugene og brenner røkelse for sine guder.
36 Derfor klager Mitt hjerte som en fløyte over Moab; som en fløyte klager det over mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen de samlet seg er gått tapt.
37 For hvert hode er snauklipt og hvert skjegg avskåret; på hver hånd er det risp, og omkring hver lend er det sekkestrie.
38 På alle Moabs tak og på alle torgene er det bare sorg, for Jeg har knust Moab som et kar ingen ønsker,» sier Herren.
39 «Hvor knust det er! Hvor de jamrer! Hvordan Moab har vendt ryggen til i skam! Moab er blitt til latter og redsel for alle omkring ham.»
40 For dette er hva Herren sier: «Se, en ørn styrter ned og brer vingene ut over Moab.
41 Kerijot er inntatt, og festningene er erobret. På den dagen skal hjertet til Moabs krigere være som hjertet til en kvinne i fødselsveer.
42 Moab skal ødelegges som folk, fordi han opphøyde seg mot Herren.
43 Redsel og grav og snare kommer over deg, du som bor i Moab,» sier Herren.
44 «Den som flykter fra redselen, skal falle i graven, og den som kommer opp fra graven, skal fanges i snaren. For Jeg skal føre over Moab året for deres straff,» sier Herren.
45 «De som flykter, blir stående hjelpeløse i skyggen av Hesjbon, for ild er gått ut fra Hesjbon og en flamme fra Sihon. Den fortærer Moabs panne og issen til bråkmakernes sønner.
46 Ve deg, Moab! Kemosjs folk er fortapt, for dine sønner er ført bort i eksil og dine døtre i fangenskap.
47 Likevel skal Jeg i de siste dager gjenreise Moab fra fangenskap.» sier Herren.
Her ender dommen over Moab.
Fotnoter:
2* Hesjbon: det hebraiske navnet ligner ordet for «planlegge».
2*b Madmen: navnet ligner det hebraiske ordet for «gjort taus».
4* Hebraisk tekst; Septuaginta: «hennes rop høres helt til Soar».
6* Eller: «som et villesel» eller «som Aroer».
9* Eller: «Gi Moab vinger, for hun vil fly bort».
21* Jahsa er en variant av Jahas; se vers 34.
31 Kir-Heres er en variant av Kir-Hareset
32* Trolig Dødehavet.
32* To hebraiske manuskripter og Septuaginta; de fleste hebraiske manuskripter: «til Jasers hav».