Profeten Esekiel
Kapittel 3
Esekiel spiser bokrullen
(Åpenbaringen 10:1–11)
1 «Menneskesønn,» sa Han til meg, «spis det du finner her. Spis denne bokrullen, og gå så og tal til Israels hus.»
2 Så åpnet jeg munnen, og Han gav meg bokrullen å spise.
3 «Menneskesønn,» sa Han til meg, «spis og fyll magen din med denne bokrullen som Jeg gir deg.»
Så spiste jeg den, og den var søt som honning i min munn.
4 Så sa Han til meg: «Menneskesønn, gå nå til Israels hus og tal Mine ord til dem.
5 For du blir ikke sendt til et folk med uforståelig tale eller vanskelig språk, men til Israels hus —
6 ikke til mange folk med uforståelig tale og vanskelig språk, folk hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, om Jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.
7 Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på Meg. For hele Israels hus er hardpannet og hardhjertet.
8 Se, Jeg gjør ditt ansikt like hardt som deres ansikter og din panne like hard som deres panner.
9 Jeg gjør din panne som diamant, hardere enn flint. Frykt ikke for dem og bli ikke skremt av deres ansikter, selv om de er et opprørsk hus.»
10 «Menneskesønn,» la Han til, «ta til deg alle ordene Jeg taler til deg, og lytt nøye.
11 Gå til ditt folk, de bortførte; tal til dem og si: ‘Så sier Herren GUD,’ enten de vil høre eller nekter å høre.»
12 Da løftet Ånden* meg opp, og jeg hørte en sterk buldrende lyd bak meg: «Velsignet være Herrens herlighet fra Hans bolig!»*
13 Det var lyden av vingene til de levende skapningene som berørte hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, en kraftig buldrende lyd.
14 Så løftet Ånden meg opp og tok meg bort, og jeg drog av sted i bitterhet og i min ånds vrede, mens Herrens sterke hånd var over meg.
15 Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib som bodde ved elven Kebar. Og i sju dager satt jeg der de satt og ble værende blant dem, overveldet.
En vekter for Israel
16 Ved slutten av de sju dagene kom Herrens ord til meg og sa:
17 «Menneskesønn, Jeg har gjort deg til en vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra Min munn, skal du advare dem fra Meg.
18 Når Jeg sier til den ugudelige: ‘Du skal sannelig dø,’ men du ikke advarer ham eller taler for å advare ham mot hans ugudelige vei og redde hans liv, da skal den ugudelige dø i sin misgjerning,* men hans blod vil Jeg kreve av din hånd.
19 Men dersom du advarer den ugudelige og han ikke vender om fra sin ugudelighet og sin onde vei, skal han dø i sin misgjerning, men du har reddet din egen sjel.
20 Og dersom en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, og Jeg legger en snublestein foran ham, skal han dø. Hvis du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd,* og de rettferdige gjerningene han gjorde skal ikke bli husket. Men hans blod vil Jeg kreve av din hånd.
21 Men dersom du advarer den rettferdige så han ikke synder, og han ikke synder, skal han sannelig leve fordi han tok advarselen til seg, og du har reddet din egen sjel.»
22 Og der kom Herrens hånd over meg, og Han sa til meg: «Stå opp, gå ut på sletten, og der vil Jeg tale med deg.»
23 Så stod jeg opp og gikk ut på sletten, og se, Herrens herlighet stod der, lik den herligheten jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned med ansiktet mot jorden.
24 Da kom Ånden inn i meg og stilte meg på føttene. Han talte med meg og sa: «Gå, steng deg inne i huset ditt.
25 Og du, menneskesønn, se, de skal binde deg med tau, og du skal bindes så du ikke kan gå ut blant folket.
26 Jeg vil la tungen din klebe til ganen, så du blir stum og ute av stand til å irettesette dem, for de er et opprørsk hus.
27 Men når Jeg taler med deg, vil Jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren GUD.’ Den som vil høre, la ham høre; og den som nekter, la ham nekte, for de er et opprørsk hus.»
Fotnoter:
12* Eller: vinden; også i vers 14
12* Eller: lyd bak meg da Herrens herlighet løftet seg fra sitt sted!
18* Eller: for sin misgjerning; også i vers 19
20* Eller: for sin synd